Vi er så heldige at vi har hytte i en idyllisk fjord på Sørøya som heter Øyfjord. Den eneste ulempen er at vi er avhengig av båt for å komme dit. Det er også mulig å gå dit, men det er en god dagsmarsj, sies det. I vinterhalvåret begrenser det seg derfor hvor ofte vi kan dra på hytta. Det er ikke ofte det er såpass stilla at vi - eller kanskje rettere sagt jeg - finner det forsvarlig å legge ut på tur .
Lørdag 23. januar våknet vi opp til en vindstille dag. Det hadde da også Yr.no lovet i dagene førut, så vi hadde halvveis bestemt at vi skulle ta en dagstur til Øyfjord hvis spådommene holdt stikk. Fra stuevinduene kunne vi se at det var blikkstille i havna, og det var jo et godt tegn.
Vi la derfor avgårde med godt mot, men da vi nådde Skallnes var det synd å si at det var havblikk lenger. Ungene som hadde hatt det svært så gøy med "Mitt skip er lastet med...", ble plutselig unormalt tause, og selv syntes jeg båten rullet mer enn godt var. Men nå skal det sies at jeg er en utpreget landkrabbe som ikke er av de tøffeste på havet - på langt nær... I følge min sjøvante samboer var det aldri noen fare ferde, og det hadde han selvfølgelig helt rett i.
Vi var vel framme i Øyfjord - eller nærmere bestemt Oksevika - rundt kl. 12.00. Da var det hele 3 måneder siden sist vi hadde vært der, og det var derfor flott å være tilbake. Det er så herlig avslappende å være på hytta uten strøm, mobildekning, data og internett. For mitt vedkommende blir derfor mye av tida på hytta brukt til fotografering.
Denne lørdagen var dessverre lyset av det litt triste, gråe og kjedelige slaget. Til tross for det la jeg avgårde med kamera og stativ. Det var så godt som fritt for snø i Oksevika så det var ingen problemer med å bevege seg i terrenget. Jeg kalkulerte ikke med noen uforglemmelige blinkskudd fra denne turen, og det ble det da heller ikke. Bildet over får stå som en illustrasjon på hvordan det var i Oksevika denne januardagen i 2010.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar