Fjorårets nest siste dag var en sur, kald og blåsende dag. Det var imidlertid et fint fotolys, og det var derfor ingen god unnskyldning for å sitte inne å sture. Jeg slengte kameraet på skulderen, stativet under armen, og bega meg ut på min evige jakt etter de gode fotomotivene. På Løksletta rett utenfor Hasvik lyste fullmånen over en forlatt boplass. Månen over de gamle, ensomme bygningene i det forblåste, kalde landskapet ved havet fikk meg til å stoppe opp. Det var et vakkert, men samtidig trist motiv.
Jeg lar meg lett fasinere av gamle hus og bygninger, og deres beliggenhet i et øde landskap. De gamle husene gir rom for ettertanke og forteller sin egen historie til dem som vil lytte. En gang bodde og levde noen der, dyrket marka og slet for å få endene til og møtes. Nå står husene der øde, forlatt og forfalt og viser hvordan noen en gang trosset barske naturkrefter og kloret seg fast mot alle odds.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar